The Fog of War er et gjennomført mesterverk. Regissør Errol Morris har nok en gang vist at dokumentarsjangeren i dag rommer filmens definitive cutting edge. Å underbygge denne odiøse skamrosen er ikke særlig vanskelig, tvert imot, det er lett å rote frem tallrike eksempler på mesterlige regigrep, filmteknisk eleganse og klipping som nærmer seg

absolutt perfeksjon. Men det som tar The Fog of War til panegyriske høyder er først og fremst filmens tematikk og aktualitet. Gjennom samtaler med USAs tidligere forsvarsminister Robert McNamara, supplert med lydbåndopptak av hans samtaler med

presidentene Kennedy og Johnson, tegnes et beksvart bilde av amerikansk militarisme. Fra atomkrig mot den japanske sivilbefolkningen via Cuba–krisen til vietnamkrigens 3,5 millioner drepte: McNamara var direkte involvert i politiske beslutninger på høyeste nivå. Fire årtier senere møter vi en aldrende McNamara som spør seg om han bare var en del av et stort maskineri eller om han står personlig ansvarlig for noen av forrige århundres mest uhyrlige begivenheter. Om han angrer? Vel, McNamara trekker i alle fall lærdommer fra en historie som synes påfallende riktig å fortelle i okkupasjonsåret 2004.