I morfologien finnes vidunderlige analogier

Dette er den drøyeste setningen i diktsamlingen. Tåler du den, tåler du resten helt fint.

Ti er lun grubling om velkjente temaer: lengsel, avstand, usikkerhet og nostalgi. Alle grublende lyrisk studentintellektuelle bør nikke gjenkjennende til både budskap og gjennomføring. Tekstene knyttes sammen gjennom gjentagelse og direkte inspirasjonsforhold – 48 av diktene er inspirert av de 48 andre, som i sin tur er inspirert av tyske og amerikanske kunstfotografier. Og jammen har ikke side 153 av Ulysses (i Olav Angells oversettelse) en sentral plass også. Snedig, om enn i fare for å virke pretensiøst.

er ansiktet mitt delt skyldes det klarere himmel

Tankene er trygge. Sublimert begjær, blomstrete kjoler og jernbaneskinner danner bakteppe for korte, poengterte refleksjoner over språket og livet. Sånn blir diktene dine når du har lest mye. Øen skriver ikke kransekakerim.

når jeg overtaler deg til å sovne, er det ikke stemmen min // du hører

Det er trist, lavmælt og preget av livets høst, selv om Øen ikke er mer enn 35. Ti er for den klassiske målgruppa: menn som tør gråte og for kvinnene som synes det er greit.