I Musikk–Norge florerer det av pretensiøse artister og band; blærer som omtaler musikken sin som noe høyere enn himmelen, musikk som et resultat av all verdens dopbruk, kjærlighetssorg og andre stridigheter. Derfor er det veldig befriende med klovner som Ravi & DJ Løv – artister som lager musikk for å more seg. For artig er det. Ett eksempel: hvor hipt er det ikke å rappe «jæ har så jævla lyst på brunost, kan vi ji ås?» Gutta må i det hele tatt roses for sin ironiske tilnærmelse til hip–hop, for Lekr Butikk er en lærebok i herjing med sjangerklisjeer.

Uansett. Det skal mer til før jeg bytter ut mine britiske og amerikanske helter for dette, men da skal det også en del til. Produksjonen til Ravi & DJ Løv preges av elektronisk minimalisme med tette beats som er stilig, men ujevn. Den veksler fra glatt top 20–aktig i «Dødsøt», til funky og frekk som i «Løvfunk». Til tider kult, men rett som det er føler jeg en «utadæsjælåpplevelse», og det er ikke noe gøy. Det er også da jeg forstår at Ravis rapping, foruten humoristiske kvaliteter, er veldig lite tøff. Men når jeg så kommer innimæsjæl igjen får jeg ikke kaklingen og refrengene til rødtoppen ut av hue, og prøver i rein desperasjon å skvise det ut med noe ultrafengende, Pet Shop Boys for eksempel. Det er greit, folkens! Dere vant, okay? Bare få disse melodiene ut av skallen min, pleeease...