Anne Hvidsten er Emis nyeste tilskudd til den norske Post–Idol–pophimmelen. Hun synger lettfordøyelig countrypop med tekster om forsmådd og eller lykkelig kjærlighet. Litt som en Shania Twain av nyere dato, men uten twang\'en i stemmen.

Men nettopp Hvidstens stemme er fordelen ved denne plata. Hun synger uanstrengt og ledig, og noen sanger, deriblant radiohiten Need to know, fenger godt nok, de. Den triste Falling er også en liten perle blant mye annen uinteressant sand.

Man blir minnet om flinke svenske syngedamer som (all about the money) Meja og (big big girl) Emilia, som alle leverer behagelig muzak til caffe latten. Hvidsten kan definitivt hevde seg i dette selskapet, men i forhold til musikk som vil noe, fremstår hun fremdeles som en lettvekter.