Rock er blitt en sementert musikkform. 70–tallsretro avløser 60–tallsretro avløser 80–tallsretro avløser 50–tallsretro, og så videre. Ikke så rart, rockens subversive budskap er formulert til perfeksjon gang på gang, ikke så mye nytt å si.

Lasse Marhaug er blant annet kjent fra støyduoen Jazzkammer, og har gitt ut to soloplater tidligere. Han har laget forskjellige typer støymusikk, alt fra mikroskopiske klikk og knepp, via kaotisk, fragmentert lydlapskaus til monotone, skrikende lydvegger. The shape of rock to come passer best i den siste båsen, og låter ikke så ulikt det vi har vent oss til å høre fra japaneren Merzbow. Forresten inneholder en av låtene et bidrag fra svartmetallriffnestoren Snorre Ruch fra Thorns.

Marhaug kler av rocken, bort med riff og trommerytmer, og til slutt står han kun igjen med energi. Hans musikk er tungetale, på samme måte som alle i frikirkemenigheten tar Bibelens budskap for gitt, tar Marhaug rockebudskapet for gitt. Det er ingen grunn til å forme ord, de som ønsker å forstå, kommer til å forstå.

Men er skiva bra? Vel, som støymusikkplate befinner The shape of rock to come seg i midten. Materialet er midt mellom skjærende og mykt, lydstrukturene er midt mellom krevende og lettvinte, hendelsesforløpet er midt mellom hektisk og monotont, og energiutblåsningene er midt mellom løsslupne og kontrollerte. Da er det ikke til å unngå at helheten plasserer seg trygt og (litt) kjedelig midt mellom fantastisk og elendig.