På sporet «Southern Sound» synger Orango: «We\'re gonna make it at last». Til slutt må nok bli enda litt lenger til, for med albumdebuten Villa Exile klarer ikke Orango helt å overbevise.

Orango spiller såkalt «rock\'n\'soul». Musikken lyder rock, soul med innslag av punk og minner om Stones og Mc5, men aller mest minner de om norske Bigbang. En tiltale de antagelig er bekvem med, siden den bekreftes relativt greit da sistnevnte bands vokalist Øystein Greni er med og komper på singelsporet «City of lust». I det hele tatt har bandene et nærmest identisk lydbilde, men der Bigbang overbeviser, mangler Orango det lille ekstra.

Et par litt for anonyme låter, samt den utrolig irriterende, støyende kravitz–på–sitt–verste–vokalen som man finner på sporet «Chameleon», bidrar sterkt til at luftgitar og rockefot blir værende i skapet.

Heldigvis er det unntak på plata, og med låtene «One morning with you», Hendrix–inspirerte «Burning» og singelaktuelle «City of lust» leverer bandet friske og overbevisende melodier. Her viser bandet virkelig kvalitet, og gjør samtidig ryktet om at Orango er et av Norges beste liveband mer troverdig.