For nøyaktig ett år siden utlyste Samtiden en essaykonkurranse over temaet monarki og republikk. I dette nummeret trykkes de seks premierte bidragene om emnet.

De spenner fra å mene at det moderne monarki er liv laga, til Blindern–student Maria Alnæs som argumenterer for at republikk er det eneste riktige, til at republikk kan være fint men er vanskelig å gjennomføre, til at vi har det fint som vi har det, uansett styreform. Interessante essays alle sammen. De gir leseren kunnskap, nye argumenter og synspunkt i alle retninger.

Adelheid E.S. Gulbrandsens grundige gjennomgang av reaksjonene kritikken av Bokhandleren i Kabul ble møtt med, inneholder synspunkter og argumenter som ikke har kommet frem i andre større medier før, skrevet av en person som med sin bakgrunn har innsikt både i tankegangen til Oss og til Dem, altså afghanerne.

Også adbuster Åse Brandvolds varsku om reklameokkupasjonen av Oslo er tankevekkende i sin analyse av hvordan vi i eksplosivt økende grad eksponeres for utendørs reklame – med kommunens velsignelse, siden det nå er kommunale oppgaver som blir reklamefinansierte.

Ordrunking er fint. Man får tømt ut gamle hjerneceller og forhåpentligvis produsert noen nye. Men som med all runking, det bør utføres i ensomhet. Samtidens redaktør Knut Olav Åmås er flink til å få inn nye penner, nå kan redaksjonen også gjerne få strammet opp de verste ordgyterne blant bidragsyterne. Den akademiske ordmengden er Samtidens velsignelse og forbannelse. Den gir meninger og kunnskap i dybden, men herregud så mange unødvendige ord det blir innimellom.