Hvis du noen gang har sittet som nummer to på en tandem–sykkel, lukket øynene og plassert føttene på ramma, så er du i nærheten av følelsen man får når man hører på Two way monologue

Sondre Lerche tar deg nemlig med på en sjarmerende, meget vel fundert musikalsk sykkeltur. Igjen, som på Sondres første album Faces Down, står tekstene og Sondres gitarkomping i fokus. Men like ofte tar låtene hans en uventet retning, og beveger seg i et landskap med strykere og blåsere som på «Days that are over» til et mer amerikansk barbershop–sound som på «Wet ground». Allikevel er det låtene «Track you Down», «Counter Spark» og årets hittil tristeste låt «Maybe you\'re gone» som bærer skiva. Her blandes det ypperste av tekster, med relativt finurlige produksjoner. Resultatet plasserer Sondre øverst blant norske, for ikke å si internasjonale singer–songwriters, og gjør Two way monologue til den gode andreplata den er.

Som alle andre sykkelturer blir det i lengden litt kjedelig å sitte bakpå, og et par anonyme spor, som for eksempel «On the tower», får deg til å sette ned føttene for å trå selv. Allikevel er dette en skive som får frem godflytfølelsen, og som gjør tandemturen til en harmonisk fornøyelse.