Grunnmur av plastilina

En gang i tiden gjaldt andre kvalitetskriterier for jenteband enn for gutteband. Slik er det ikke nå lenger. Heldigvis fra et likestillingsperspektiv, uheldigvis for pop-punktrioen Bronco Busters.

Den mest etablerte klisjévisdommen i rockeverdenen er: Er ikke trommisen stødig, funker heller ikke bandet. Anne Liv Tresselt tilbyr med sitt slappe trommespill Bronco Busters en grunnmur av plastilina. Derfor forblir fengende låter som «Pagan baby blues» og «One more reason to go» uforløste potensialer. Når skrangleproduksjonen i tillegg låter mer av fritidsklubb enn garasje, gir resultatet mer et inntrykk av å være beskyttet og subsidiert enn livskraftig og egenrådig.

Etter å ha hørt tidligere innspillinger av Bronco Busters har konklusjonen vært: Dette kan

bli en bra pop-punksjangerøvelse, bare de lærer seg å spille bedre. Foreløpig har ikke

fremskrittet kommet langt nok, og konklusjonen etter Pulse Racing blir: Dette kan bli en bra

pop-punksjangerøvelse, bare de lærer seg å spille bedre.