Vi kjenner alle Jan Eggums undring: «Kor e alle helter hen?». Undr ikke mer, Jan; de lever i beste velgående. Og Dave Grohl, Nirvana–trommisen som etter Kurt Cobains selvmord startet det forbløffende uræva bandet Foo Fighters og deretter leverte dette tusenårets hittil stiligste trommespill på den siste Queens of the Stone Age–skiva, har samlet dem alle rundt seg i sitt metallprosjekt Probot.

Skiva starter med «Centuries of sin» hvor Cronos faktisk synger tøffere enn han gjorde i Venom, og fortsetter med en låt som setter Max Cavalera i et nesten like godt lys som Sepultura–skiva Arise gjorde. Lemmy fra Motorhead og King Diamond leverer det de alltid leverer, og den eneste virkelige skuffelsen er søvntalen fra Tom G. Warrior fra Celtic Frost. Ellers får vi låter med blant andre Lee Dorrian fra Cathedral og Snake fra Voivod.

Men hva skjedde med trommespillet? Grohl forspiller sjansen til å fylle skiva med utfordrende lufttrommemateriale, og sklir ut i fantasiløs streithet. Dessuten uteblir de virkelig fete riffene, men en rå produksjon og gjestevokalistenes bidrag redder Probot fra kun å bli klisjérytteri. Forhåpentligvis er hensikten fra Grohls side å trekke seg tilbake for å fremheve sine gjester, slik at Probot blir allmenndannelse for ungdom som ennå ikke har lært å elske 80–tallets stolte metalltradisjon.