Som en av de ledende kreative kreftene i Jaga Jazzist har Lars Horntveth mye å leve opp til. Forventningspresset gjør det nærmest uunngåelig å se hans debut i lys av tidligere suksessoppskrifter.

Fortsatt er komposisjonene basert på gjennomgående temaer, som elegant kulminerer i hverandre på en behagelig bakgrunn av elektronisk støy. Men til tross for mange slike likhetstrekk er det først og fremst Horntveths treblåsere som gir assosiasjoner til familiebedriften fra Tønsberg. Rytmisk og melodisk sett er Pooka et langt steg i retning av det lavmælte og melodiøse.

Som eneste selskap på denne utgivelsen har Horntveth valgt et åtte manns stort strykerorkester. Og det er på de instrumentene han ikke spiller selv han imponerer mest. Hans strykerarrangementer balanserer hårfint på smertegrensen til det hjerteskjærende og melodramatiske, men tråkker aldri en millimeter over. I stedet skaper de klassisk skolerte strengene en melodisk dybde som gir utgivelsen en helt spesiell karakter og stemning.

Pooka preges av en gjennomgående sentimentalitet, formidlet gjennom mollstemte melodilinjer. Likevel gir platas behagelige og lette lydbilde en tilfredshet som kan gjøre et bittert blikk i veggen til en intens lykkeopplevelse.

Det er ikke mange som mestrer å overraske innenfor et velkjent og velpløyd uttrykk. Lars Horntveth viser seg som en av disse.