I Kim Hiorthøys bok Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig er det en liten tekst som går sånn: «Hun strakte seg i sengen. Jeg har kjøpt en ny plate, sa hun. Vil du høre den? Ja, sa jeg. Hun reiste seg og gikk bort til platespilleren. Jeg tror ingen har hørt den før, sa hun. Den er nesten helt stille.»

Den nye plata det snakkes om kunne godt ha vært List of lights and buoys. Susanna Karolina Wallumrød og hennes kumpaner Morten Qvenild og Andreas Mjøs har nemlig spilt inn 11 låter som er naboer med stillheten. Enkle arrangementer, ofte bare Wallumrøds sjenerte stemme og Qvenilds tangenter, ligger mykt inntil melodiene. For at resultatet ikke bare skal bli en uformelig grøt av sov–i–ro, fordres det at disse melodiene er sterke nok til å tåle degges så mye med. Og det er de ikke alltid.

Men, akk, de som er! For eksempel nydelige «Turn the pages», en helt streit popmelodi som har falt i tanker og derfor går på halv fart. Også «Believer» og «Jolene» (ja, det er en Dolly Parton–cover) har nerven som kreves i et slikt lydbilde, og bærer bud om noe stort. Denne gjengen kommer en dag til å lage en klassiker.