Rap–gruppa Oslo Fluid har bestandig gjort sin egen greie. De krysser funk, soul, jazz og rap med den største selvfølgelighet. Det er ikke om å gjøre å være «real» eller tøffest i gata. Dessuten spiller de instrumentene selv.

Deres to tidligere album har likevel vært en smule sterile og forutsigbare. Fluid har vært mer flinkiser enn nyskapende. Men nå er det nye toner. Lydbildet på 12 Fluid Ounces er mer fargerikt enn på tidligere utgivelser. Gutta har senket skuldrene, og eksperimenterer mer enn før. Her er åttitalls synthlyder, blåse–riff, scratching, syngerefreng og svenske visesang–samples om hverandre. På sitt beste låter dette ganske friskt og fengende.

Men i lengden blir imidlertid all pop–funken og jazzen litt masete. Det blir også gruppas rapper, Level One. Han rimer riktignok på perfekt engelsk, men fremstår ellers som en noe kjedelig MC. Litt mer krydder i tekstene – flere og bedre punchlines og metaforer, og en dæsj humor – hadde definitivt gjort seg.

Medlemmene av Fluid er utpreget dyktige musikere, de leker seg mer enn før og makter å ta jazz–hip–hopen sin et steg videre. Dette er ikke akkurat The Roots, men i hvert fall deres beste album så langt.