Papirfilm

Verden er nedrig, voldelig og ukontrollerbar. Blant alt grumset finner Vladimir (Vladi) og Kati hverandre. Vladi får jobb på et sandwich-sted, mens Kati tar seg jobb som stripper. Eierne av klubben sender henne etter en stund fra Madrid til Marbella. Mens Vladi fortsatt sliter med sandwichene i Madrid, går Kati på kort tid fra å være sliten stripper til død prostituert.

Forfatter Kallentoft, som i 2000 fikk den svenske forfatterforeningens debutantpris, beveger seg i sin andre bok for det meste innenfor den hardkokte krimmens univers: Nøkternt og sylskarpt språk, stram komposisjon og en brutal voldshandling i orkanens øye. Men Marbella Club er mye mer enn krim. Kallentoft har ikke begått en «who dunnit», og vi sjangler heller ikke gjennom en sjablonverden i hælene på en sjuskete etterforsker. Flere av scenene fremstilles med det en filmviter ville kalt shot/reverse shot og en litteraturviter ville kalt det flerstemthet. Med andre ord: Perspektivet flyttes mellom de ulike karakterene, noe de færreste mestrer. Kallentoft gjør det så vellykket at

Marbella Club oppleves som en film i papirformat.

Marbella Club er et intelligent stykke litteratur, som med sin knappe tone og høye presens-puls krever lesernes fulle oppmerksomhet. Og etter at Vladi har funnet de skyldige og hevn har møtt skyldfølelse for å gjøre opp seg i mellom, er verden fortsatt nedrig, voldelig og ukontrollerbar.