Papirfilm
Verden er nedrig, voldelig og ukontrollerbar. Blant alt grumset finner Vladimir (Vladi) og Kati hverandre. Vladi får jobb på et sandwichsted, mens Kati tar seg jobb som stripper. Eierne av klubben sender henne etter en stund fra Madrid til Marbella. Mens Vladi fortsatt sliter med sandwichene i Madrid, går Kati på kort tid fra å være sliten stripper til død prostituert.
Forfatter Kallentoft, som i 2000 fikk den svenske forfatterforeningens debutantpris, beveger seg i sin andre bok for det meste innenfor den hardkokte krimmens univers: Nøkternt og sylskarpt språk, stram komposisjon og en brutal voldshandling i orkanens øye. Men Marbella Club er mye mer enn krim. Kallentoft har ikke begått en «who dunnit», og vi sjangler heller ikke gjennom en sjablonverden i hælene på en sjuskete etterforsker. Flere av scenene fremstilles med det en filmviter ville kalt shot/reverse shot og en litteraturviter ville kalt det flerstemthet. Med andre ord: Perspektivet flyttes mellom de ulike karakterene, noe de færreste mestrer. Kallentoft gjør det så vellykket at Marbella Club oppleves som en film i papirformat.
Marbella Club er et intelligent stykke litteratur, som med sin knappe tone og høye presenspuls krever lesernes fulle oppmerksomhet. Og etter at Vladi har funnet de skyldige og hevn har møtt skyldfølelse for å gjøre opp seg i mellom, er verden fortsatt nedrig, voldelig og ukontrollerbar.










