Oppskriften er like gammel som den er enkel. Gitar, bass, trommer, vokal: kjør på i tre minutter. En skulle nesten tro det var Gluecifer som hadde funnet det opp, så godt som de koker sammen låtene sine. På Automatic Thrill er de enda hardere enn på forrige storselger, Basement Apes. De ekstra håra på rocketestiklene gjør seg godt.

På Apes var «Easy Living» den store hit`en, mens det denne gangen nok er låta «Take It», sydd over samme lest, som kommer til å stige frem som platas monolitt. Det Gluecifer er så vanvittig gode på er presisjon, stemning og driv. Kombinert med tekster som kler imaget og lydbildet deres perfekt. Linjer som «I got a car full of stash / And I wanna sell it / I got some tickets and hash / And I wanna sell it» er representative for hvor de vil lyrisk. Ikke så langt, kanskje, men likevel til et interessant sted.

Musikalsk er Automatic Thrill en blanding av rock og assosierte stiler som punk, blues og piggtrådprog. Det gjør at Gluecifer aldri blir kjedelige selv om det er øs, pøs, ereksjon hele veien fra knallharde «Automatic Thrill» til den seigere «The Good Times Used To Kill Me» elleve låter senere. Årets beste plate hittil.