I sentrum av enmannsorkesteret Center of the universe står multiinstrumentalist Jørgen Sissyfus Skjulstad og blander på eksentrisk vis progpop, brekkrytme–elektronika og indisk–aktige folkemusikkelementer. Når han har eksperimentert nok med blandingen til å anse oppskriften for tilfredsstillende, henter han og de andre i plateselskapet Metronomicon fram hjemmebrentapparatet og tapper musikken på CD–R–plater.

Allerede etter å ha slurket i seg de første låtene, kan man fastslå at 2004–årgangen av Center of the universe er god. Mye av grunnen til det er råvarene Sissyfus har bragt til veie. Når han synger, gjør han det som oftest ganske syrlig, men heldigvis på en passe fruktig måte. Melodiene er søte, arrangementene fyldige og rytmene friske. Til sammen utgjør dette en stilig og særpreget helhet.

Uheldigvis krever begeret en knivsodd malurt, og det må nevnes at Staying up all night with the Center of the universe er litt for mye, med for mange for lange låter. Er det virkelig nødvendig å tvære ut en kul fest helt til man når det punktet hvor man blir slapp og begynner å gjenta seg selv, når man kan legge seg akkurat passe brisen og lykkelig?