Når siste bind nå foreligger, markerer det ikke bare fullførelsen av seksbindsverket Norsk idéhistorie, men også den første samlede fremstillingen av norsk tanke– og åndsliv fra de siste tusen år. Siste bind har fått navnet Et lite land i verden, og har som mål å ta for seg fedrelandets utvikling de siste 40–50 år. Et slags «Hvem, hva, hvorfor» for vår egen levetid, med andre ord.

Som forfatterne så riktig påpeker er det ingen lett sak å skulle si noe definitivt om sin egen tid, nettopp fordi den også er så mange andres. Like fullt, i en lett og grundig tone gir Trond Berg Eriksen, Andreas Hompland og Eivind Tjønneland oversiktelige fremstillinger av ulike aspekter ved etterkrigstidens tenkning. Den ukronologiske, tematiske måten å presentere materialet på som er valgt fungerer bra.

Som et forsøk på å nedtegne i ord de tankene som rører seg i Norge i dag, bør Et lite land i verden ansees som vellykket. Enkelte av kapitlene fremstår som viktigere enn andre. For eksempel tegner kapitlene om fragmenteringen av det norske mediebildet, høyrebølgen i politikken og «annerledeslandet» Norge til sammen en forståelsesramme rundt vårt post–sosialdemokratisk samfunn som alle kan ha bruk for.