Med sin kvadrologi på American Recordings tok den forhenværende gamlingen Johnny Cash fatt i et knippe matte låter laget av adskillig yngre artister, pusset dem med ei fille våt av banale køntritårer og fikk dem til å skinne. Han ga oss en enestående tolkning av U2s «One», personliggjorde Depeche Modes «Personal Jesus» og fylte Nine Inch Nails\' infantile sutrelåt «Hurt» med smertekjøpt visdom fra et langt og levd liv.

Dette er ekte saker, tenkte vi, og elsket det når Johnny Cash gjorde autentisitetshorer av oss. The Christmas Collection dokumenterer noe så autentisk som en mann som har vært mye ute å kjøre med dop og alkohol i førersetet som klamrer seg til kristentroen og følelsen av høytid. Det gjorde han ved å spille inn noen slibrige julesanger, deriblant «Joy to the world» og «The little drummer boy».

Utgivelsen bringer ikke noe nytt. De to innspillingene på plata er fra 1963 og 1980 og fanger Johnny Cash på sitt mest sentimentale og patetiske. Derfor er det er fristende å minne om at de som har greie på det sier at jula dreier seg om fellesskap, ikke om forbruk. Verdt å tenke på når man står i platebutikken og vurderer å kjøpe denne plata. Men elsker vi ikke jula nettopp fordi den er sentimental og patetisk? Hvis du ønsker deg en autentisk jul, er Cash mannen som gir oss akkurat nok julestemning til å redde en kjedelig plate fra blodig slakt.