Naturen har gått sin gang, Britney er blitt 21 år og gammel nok til å kjøpe alkohol i hjemlandet sitt. Ingen alder for en veletablert artist, men søker man suksess gjennom en kombinasjonen av infantil uskyldighet og ungdommelig virilitet, er man for lengst gått ut på dato.

Med In the zone vandrer Britney ytterligere vekk fra naive poplåter om avstandsforelskelse og samvittighetskvaler, til fordel for et mer groovebasert materiale som drister seg til å erkjenne at også kvinner har noe mellom beina.

Britney forsøker å være voksen, men samtidig selge plater til tiåringer. Hun ønsker å være eksperimentell og interessant, men likevel mainstream. Oppskriften hennes er en utgivelse som sjangermessig skyter i alle retninger, men som bommer der mange av hennes kollegaer langt mer treffsikre. Dette skyldes langt på vei hennes mildt sagt middelmådige vokalprestasjoner som, gjennom store deler av plata, begrenser seg til hviskende og begjærlig klynking.

De intet mindre enn tolv ulike produsentene som bidrar på skiva, gjør alle isolert sett en respektabel innstas for å gi Britneys nokså bleke låtmateriale farger i kinnene. Problemet er at den påfølgende store variasjonen i lydbildet gir et nokså pregløst helhetsinntrykk. Noe som gjør savnet av utpregede hitlåter desto mer prekært.