Du har sikkert hørt henne på singelen «Jenteinvasjon». Nå er langspilleren her. Christine Dancke har laget en småpoppa, melodiøs rapskive på norsk, som dessverre ikke imponerer nevneverdig.

Christine gjør riktignok sin egen greie. Unge jenter vil utvilsomt identifisere seg mer med hennes tekster enn drøye damehistorier fra Tungtvann og Klovner i Kamp. Vi får inn med teskjeer hvor vanskelig det er å få aksept som jenterapper. Tøff i trynet er hun også, og klorer etter berter, dårlige rappere, jantelovtyranner og «keep it real»–fanatikere.

Likevel overbeviser hun ikke på mikken. Som hos mange norske kolleger, er flyten akkurat sånn passe, og tekstene ofte klønete. Christine snubler i metaforer og leverer kjedelige punchlines. Ofte glir hun over i pinlige nødrim og banaliteter: «jeg er fortsatt ydmyk / det er det som gjør at du blir syk / at jeg er både hard og myk», erklærer hun for eksempel på tittelsporet. Når hun ikke makter å gjøre budskapet mer spennende, blir dissinga og selvskrytet slitsomt i lengden. At stemmen hennes gir meg «Svake mennesker»–assosiasjoner, gjør ikke saken bedre.

Produksjonen er derimot ganske fin. Christine og «Bølla» har kokt sammen fengende klubbvennlige beats, med nikk til The Neptunes og Dr. Dre. Her er tøffe synth–lyder, live–instrumenter og koring i en god gryte. Den redder ikke plata, men trekker i hvert fall helhetsinntrykket betydelig opp.