Rocktig

Da The Strokes kom med debutskiva IsThisIt tok Julian Casablancas vokal og de rytmiske gitarriffene meg fullstendig på senga, det var lenge siden jeg hadde hørt så god rock. På Room on fire fortsetter de bandet de slapp. Casablancas vokal er like pakket inn i støy. Riffene de leverer er fortsatt korte og opphugde. De spiller fremdeles funkinspirert punk med et like rytmisk og mekanisk tempo som før. Skiva er med andre ord litt lik forgjengeren. Men ikke helt.

For Room On Fire er mørkere, mindre glad, mindre tilgjengelig. Låtene må tygges lengre. Skiva mangler hits som «Someday» og «LastNite», men det gjør ingenting, The Strokes viser seg bare som et sterkere band uten. Låtene «Between love and hate», «12:51» og «Under Control» er bevis på dette.

For The Strokes har funnet formelen, og de skaper fremdeles magi.