Evil Tordivel har sluppet mye rart gjennom kvalitetskontrollen. Når Ennio Morricone svinger seg mellom kaktusene på «I\'m in love», og alt du har lyst til er å vrikke på rumpa, er det trist at «Psychic Chaos» kun inspirerer deg til å sette deg i et mørkt hjørne og sutre. Og når den muntre hatvisa «A fine young man» (vanvittige påfunn på synthen) gir deg lyst til å skrike av glede, er det kjipt at låta «Voodoo» er så slapp og stillestående at du begynner å bekymre deg for at musikerne i bandet skal få liggesår.

Ujevnt er ordet, men heldigvis virker det som om tordivelen skjønner det selv. For da Evil Tordivel spilte på Den stundesløse i Bergen i forrige uke, ble ingen av de fæle låtene spilt. Stilig produksjon fra Jørgen Træens side til tross: Hvis Evil Tordivel hadde hatt virkelig bra selvinnsikt, ville dette ha vært en monstrøst fet småeksentrisk pop–ep (virkelig!), og ikke en debutfullengder hvor bruksanvisningen til hvordan man programmerer cd–spilleren til å hoppe over enkelte låter burde ha vært trykket i coveret.