Fuglemannen fra Shhh! er tilbake. Ikke med brask, ikke med bram, men med et diskret nikk og et blikk så fullt av vissheten om alt det uhumske i verden at pupillene ikke får plass. Der Shhh! fortalte flere kortere historier om den typen innsikter vestlige mennesker liker å tro er allmennmenneskelige, er Si meg en ting i sin helhet viet én fortelling.

Den fabelaktige fabel–aktigheten i Jasons andre utgivelser viser seg her kun i korte glimt, men at Si meg en ting er en mesterlig utnyttelse av et medium skinner hele tiden gjennom. Lesehester med forklaringsbehov pleier å gripe til begrepet om litterariteten, det udefinerbare ved litteraturen som gjør at den funker, eller: betegnelsen på det som kun kan uttrykkes gjennom litteratur. Det vil på samme måte være hensiktsmessig å snakke om tegneserieteten i Jasons tegneserier (med forbehold om at denne utgivelsen ikke inngår i en «serie» i tradisjonell forstand). Kort sagt er Si meg en ting en bedre tegneserie enn historie. Det føles derfor mest naturlig å anbefale nevnte Shhh! til interesserte, samtidig som Si meg en ting neppe vil skuffe fansen.