Med elleve egensignerte sanger og tekster smyger Eriksen seg diskret, men diva–aktig inn på den norske jazzscenen. Like bak står den alltid eminente Bugge Wesseltoft som setter sin umiskjennelige signatur på platen. Glittercard er minimalistisk og delikat med kjølige myke melodilinjer, som garantert vil komme til å akkompagnere mange lange samtaler og mye rødvinsdrikking utover høsten.

Eriksen, som åpenbart kjenner sin Radka Toneff, synger fantastisk fint. Smak og behag vil avgjøre om førstnevntes mer tilbakelente, mer kontrollerte vokalfremtoning kunne nytt godt av å ha mer av intensiteten til sistnevnte, men det blir som sagt en smaksak. Likevel, jeg gleder meg til å høre det hvis Eriksen velger å gi jernet enda litt mer fremover.

Glitterkortet inneholder fine små drypp av bossa nova, noen større deler pop og soul, men låter kanskje aller finest jo nærmere det beveger seg jazzen. Det kan i det hele tatt vanskelig bli feil med Wesseltoft bak miksepulten og noen av de flinkeste musikere som er å oppdrive i ryggen, og denne produksjonen oser sober kvalitet lang vei. Glitrende sanger, glitrende debut.