Trollmennene med de rare platetitlene er tilbake. Og denne gang har de sekken fullere av tricks enn på lenge. Xploding Plastix, den nest mest kjente elektronikaduoen i landet, satser friskt med en fullstendig schizofren plate der de begir seg ut i ukjent terreng, med visse kjærkomne avstikkere til kjente områder. Få andre band har i samme grad evnen til å leke med sjangre, blande dem og komme frem med sin egen helt unike lyd, i stor grad basert på samples, men likevel med en organisk følelse. På The Donca Matica Singalongs er det skumle spiontemaer, skolekorps på syretripp, trommemaskiner med epilepsi og moderne norsk elektro–reggae i skjønn forening. Eller forresten; skjønn? Plata raser forbi deg som et godstog, og du sitter igjen og lurer på hva som skjedde etter både første, andre og tredje gjennomlytt. Men etter hvert siger den inn, den unike lyden og tanken som Xploding Plastix har bak alt de lager. Og det er så utrolig bra. Jens Petter Nilsen og Hallvard Wennersberg Hagen er genier, intet mindre.