En jazzdemon gjør comeback etter to års pause. Bryter seg ut av helvetets dypeste avgrunn og tar bolig i en møkkete, sinna punker. Frådende røsker demonpunkeren surfbrettene ut av henda på Beach Boys. Lager opptøyer over hele byen. Råkjører i en bil hvor alle motorens deler er bytta ut med levre, nyrer og tolvfingertarmer. Kræsjer inn i en bar. Roper til den peneste jenta, eller kanskje den første og beste: «Hei du! La oss kysse!»

I to år har medlemmene i Cloroform hatt pause fra hverandre. Nå har de omsider gjenfunnet vettet og gitt ut en ny plate. Alvorlig talt, trommis Børge Fjordheim har brukt tida på å spille med erkeskurken Morten Abel! Tangenttraktør Jon Erik Kaada har laget musikk til filmer som Alt om min far og 7. himmel. Hans soloprosjekt Kaada kopulerer med Mike Pattons plateselskap Ipecac. Alene oppnår Kaada delikate, men sørgelig kjedelige resultater.

At de to finner tilbake til bassist Øyvind Storesund er et tegn på at det finnes rettferdighet i verden. Her er lyden skitten. Her er samplinger av grisegrynt. Låtene lyser av galskap. Og tittellåta her er definitivt det mest svingende som har blitt gitt ut på plate hittil i år.

Dette er visstnok den siste utgivelsen Cloroform kommer til å tilby. Bandet foregrep begivenhetenes gang, og sang på sin forrige plate: «All good things must come to an end».