En lekker og lavmælt liten debut–ep fra Thom Hell. Her finnes visemystikk melodisk likt Jethro Tull, organisk popmusikk i området mellom The Margarets og Minor Majority. Avslutningssangen kunne vært en Tom Waits–låt, men ettersom Hells stemme er av det heller guttete, lyse, og i forhold til Waits, klare slaget, blir det noe helt annet. Denne ep–en bærer bud om en talentfull nykommer som gjerne kan slippe en langspiller når han føler seg moden for det. Mitt tips er å prøve å gjøre noen litt mer særegne grep. I en sjanger og stil hvor det finnes og stadig utgis mengder av kvalitetsmusikk, vil vi ha artister som går sine egne veier.