Sex, piss, galehus og narkotika. Dagens VG–forside? Nei, faktisk ikke. Denne gangen dreier det seg om et knippe av ingrediensene i siste nummer av tidsskriftet Samtiden.

Aj, aj! Så har da nok et tidsskrift kastet seg ut i den slibrige dagspressens ukritiske forsøk på samfunnsrefsing? Ikke helt. Kritisk: Ja. Men ikke usakelig.

Norsk narkotikapolitikk og Unni Wikans omgang med kulturbegrepet i innvandringsdebatten parteres og analyseres. Forlagsbransjen blir mitraljert innenfra og manes til å sysle med – ja, faktisk: bøker!

Men først og fremst er det dagspressen, som tidsskriftene i de siste ukers debatt selv har blitt sammenliknet med, som får de dypeste kuttskadene. «Et av de største narkotikaproblemene er medias nyhetsavhengighet», skriver Øyvind Berg i en innsiktsfull artikkel om individers vei til rushelvete og samfunnets rensing av det offentlige rom. Nina Dessau går systematisk gjennom pressens ukritiske og ensporede dekning av Kadra–saken og Fadime–saken og maner publikum til kritisk lesning av egen kultur. Heller ikke Dagbladets debattsider unngår skalpellen idet Halvor Finess Tretvoll feller følgende dom: «De store debattene, de virkelig avgjørende spørsmålene, tar ikke debattredaksjonen fatt i.»

Noe årelating kunne vært på sin plass. Spesielt Stein Lillevoldens artikkel om statsmaktens håndtering av samfunnets svakeste sier lite nytt og blir i lengste laget. Men til tross for at enkelte artikler kunne trengt en oppstrammer, utgjør siste nummer av Samtidens samtaler, portretter og analyser en variert samling tekster der de fleste burde kunne finne stoff til sine lett bedøvede dagspressehjerner.