Han har åpenbart lyst til å være noe for seg selv, Stockhaus, svensken som har bodd halve sitt 22–årige liv i Norge. Du kan høre det på lydbildet til Darling Excerpts. Helsekost–organisk. Det lukter polenta av strykerne og soyapølser av trommestikkene. Lite er igjen av elektroeksperimentene fra debutplaten Kid of today, man of tomorrow som fikk anmelderne til å rope «Beck!».

Med det Klabb og Babb–klingende åpningssporet «Hey There», med eksil–svenskens ustabile stemmeføring, med hans engelskforurensede hordalandsk–svensk, må han imidlertid finne seg i å bli sammenliknet med Norges nye gullunge, St.Thomas.

Så kan man spørre seg, om det er behov for flere unge menn som traller naivt om sitt eget følelsesliv. Ved første gjennomlytting av Darling Excerpts ble jeg regelrett sint. Prosjekt traff meg som utrert og fjompete. Jeg lot den ligge. Spilte den på nytt, og fjompenissen vokste seg til en gavmild julenisse av en melodiformidler. En artist som kan gi oss striesekker med nye melodigaver, men som må gro mer av sitt eget skjegg før neste album, for løsskjegg ender som regel i postkassa.