Det er alltid kjipt at et band man liker tar en sving i feil retning. Når de kjører helt av veien er det ekstra nedtur.

Ikke noe headbanging–materiale her, ikke noe av driven bak sangen «Sins of the next man» fra den forrige plata. Hvis du i rak motsetning til meg faktisk likte den trist–dystre sangen «Ambulance ride» på den forrige, så vil denne plata kanskje appellere litt mer til deg. Den klare vokalen til Thulsa Doom har alltid fulgt god doom–standard (klar, uskolert mannsvokal), men til såpass pistrete musikk blir det bare slitsomt.

Her finnes likevel en og annen melodiperle. Mannskoringen på «Kick me» er svært så fin. De fete riffene fra førsteplata er imidlertid borte, og du sitter igjen med litt sur musikk du ikke vil høre på vorspiel.

Thulsa Doom unngår å totalvrakes, men skal få slite med å komme seg på veien igjen.