Bergensjentene har laget tre dugelige plater før denne, og de låner stadig friskt og uhemmet fra sent 60–tall. Herlig mye vestkyst, new folk og småsøt psykedelika her. De tilfører visegitarklimpringen lekre elektronikaelementer og smarte beats.

Slik unnslipper de elegant både retrosumpa og leirbålvibber, og pakker popen sin inn i et tidløst og sofistikert lydbilde. Og så de hviskesynger deg tingelingtrestemt i øret så dunet på øreflippen reiser seg. Stadig yndige, ertende.

La gå at enkelte av sporene kan bli anonyme, men førstesporet "Girls keep secrets in the strangest ways", som en del burde ha hørt på radio nå, er en genistrek fra første til siste slag på klokkespillet. Magiske «Capsize» og «Diamonds in the sand»,
hvor William Hut fra Poor Rich Ones bidrar med underskjønn vokal, er andre låter som klinger virkelig godt i øret på en plate med mye vakker og egenartet vellyd.