Solstråle fra sørlandet

Er du rar? Uansett hva du svarer, er du sannsynligvis som et hvitt a4-ark sammenlignet med kunstneren Lars Kristian Gulbrandsen (71). Han tror han er Tatjana (23) og kler seg i frekke topper, rosa miniskjørt og høyhælte joggesko. I 30 år har han fargelagt den lille øya Hidra utenfor Flekkefjord. 7. himmel er en film som gir deg «verden ifølge Tatjana», og en film der møtet mellom outsider og samfunn er et gjennomgangstema.

Regissør Strandberg var regiassistent for

Alt om min far, og Tatjana-Lars Kristian har klare likhetstrekk med Pirelli-Benestad. Begge kjemper for retten til å være annerledes. Forskjellen ligger i hovedsak i at Tatjana-Lars Kristian går mye lenger i å være annerledes enn Benestad, og at 7. himmel også har et religiøst aspekt ettersom Tatjana er kristen. Det gjør at hun i tillegg til alt det andre må kjempe for å bli godtatt i det konservative kristenmiljøet, der det ikke er særlig populært at eldre menn for eksempel går i kirken med navlen bar.

Filmer om folk som blir sett på som raringer forteller oss alltid interessante ting om «de normale». Noen er ikke på talefot med Tatjana, andre synes hun er et «farverikt innslag i gatene». Svært få tar henne på alvor. Ut fra dette lykkes filmen i å ta opp vanskelige spørsmål: Hva vil det egentlig si å respektere andre? Går det an å fullt ut være seg selv i Norge i dag? Hva vil det egentlig si å være seg selv?

7. himmel er en fin film. Den viderefører bølgen av gode, norske dokumentarfilmer vi har sett det siste året fra blant annet Even Benestad og Margreth Olin. Kast ut gamlekara som gang på gang produserer middelmådige dokumentarer om dop og anoreksi, og la oss heller få mer av dette. Verdt å nevne er også musikken: Kaadas pling plong-lyder høres ut som de kommer fra et annet, lykkelig univers, og passer perfekt til filmen.