Erlend Øye har vært på reise. Åtte byer i Europa og to i USA ha han besøkt på ett år, og hvert bybesøk har en avfødt en sang, inspirert av byen og produsenten møtte der. «Unrest» må da kunne kalles en prosjektplate. Skumle greier, mange har prøvd det, mange har mislyktes.

Men ikke Erlend Øye, som allerede har gjort det skarpt med Kings of Convenience og som sanger på flere av slagerne til Röyksopp. Brilleslangen fra Bergen briljerer på «Unrest» med sin behagelige stemme og unike, umiskjennelige melodier. Og på denne plata høres Øye ut som en computer–crooner, der han akkompagnert av 80–talls discobeats forsiktig smyger ut sine verbale postkort fra byene han har besøkt. At han noen ganger høres ut som en folk–sanger som har forvillet seg inn i en Miami Vice–episode, gir «Unrest» nødvendige kontraster som elektronika–pop ofte mangler.

Vi har altså å gjøre med en ny sjanger: vise–elektronika. Hovedgrunnen til at denne prosjektplata fungerer er at man umiddelbart skjønner hvilken by Øye synger i og om, selv uten å smugtittet i det lekre coveret for å se hvor sangen er laget.

Coveret inneholder for øvrig den lengste takkelista siden Michael Jacksons stormaktsdager. Hvis bare alle de som står nevnt der kjøper plata, blir den en bestselger.