FOTO: Ivàn Kverme

Med musikalen Et studenterliv vil studentteatrets kor Fuglane ha oss med på å leke med klisjé–studenten Andreas. Vi må leie ham gjennom fortvilte forsøk på å sosialisere seg i et stort og ugjestmildt Blindern–miljø som huser klassiske karakterer som fadderlederen, ludderberta, skolelyset, og en bustete lånekasseheks.

Ikke nabolagets kuleste lekekamerat. Det hadde likevel ikke trengt å bli så hårreisende galt. Skal du imidlertid leke med klisjeene må du hele tiden være smartere enn dem. Hvis ikke ender klisjeene opp med å leke med deg. Det krever intelligens i manuskriptet og karakterer som ikke bare er seg selv like men også sin egen parodi. Sist men ikke minst krever det presisjon og kraft. En rimelig fraværende kvalitet i Et studenterliv.

Manuskriptarbeidet er sjeldent slapt og uinspirert (er replikkene improvisert fram?), sceneskiftetempoet gir deg tid til å kikke til både høyre og venstre før den første fomlende skuespilleren entrer scenen, og lydproduksjonen tillater den påfølgende gnissingen av sorte 501–bukser å overdøve den trøstesløse dialogen skuespillerne mellom.

Det er leit. Det finnes nemlig mye talent i Fuglanes kor–rekker. Musikken holder generelt et høyt nivå og flere av skuespillerne både vil og kan. Da er det dumt at produsent May Lånke i programteksten senker listen til bakken med å erklære at ekte amatørvirksomhet ikke kan bli for dårlig. For 80 kroner inngangsbilletten kan den det.