Lou Reed

The Raven

Warner/Wea

Kongen av New York, Lou Reed, har i voksen alder blitt fascinert av Edgar Allen Poe, mørkets fyrste. Dels gjennom egne tekster, dels med hjelp av Poes, er The Raven ravnsorte Reeds hyllest til den amerikanske dikteren.

Med en imponerende stab av medspillere sitter Lou Reed like mye i registolen som han har hovedrollen på denne plata. Willem Dafoe spytter bittert, men edruelig, ut titteldiktet «The Raven». Steve Buscemi gjør syngende narr av broadwaycroonerens lettfattelige og virkelighetsflyktende diskurs i «Broadway Song». The Blind Boys of Alabama korer sedvanlig betagende på balladen «I wanna know». Ornette Coleman viser at en frivol jazzsaksofon fungerer glimrende i en rockesetting på «Guilty». Reed selv synger som han sjelden har gjort. Det rolige, kjølige subjektet er erstattet av en innlevende og faktisk ganske sjelfull vokal.

Velvet Underground–legendens Rock og Poes ord går hånd i hånd på denne utgivelsen. Heldigvis er den ikke blitt det romantisk–gotiske Nick Cave hadde gjort dette til, eller det sentimental–kitche en kunne ha ventet av Tom Waits. The Raven er Poes mørke 1800–tallsunivers, psykens underverden, sett fra gateplanet i dagens New York.