Frank Schwindel presenterer rommer fire sanger over 14 minutter, men absolutt ikke noe å juble for. Vestkantræppernes første album, Sirkus Uro, var kult og morsomt med innovative samples, akkompagnert av fete beats. Men denne ep–en kunne de godt ha spart seg for, eller kanskje mikset den litt, og gjemt den til en eventuelt ny lp. Gutta viser gjennom tekstene at de er sosialt bevisste, og greit er det, men når resten er så begredelig, ender tekstene opp som halvtørre politiske selvfølgeligheter. Kort oppsummert: Lite driv, forbausende like beats og tamme samples. Streng nå. Ja, de skal faktisk få litt skryt for to semikule låter i, ironisk nok, «Dårlig kopi» og «11. september». Men alt i alt et halvfabrikata som trenger bearbeidelse.