Jepp, Banjo igjen. Fjorårets platehøst ga oss mengder av rufsete poprock med fascinasjon for de amerikanske musikkrøttene (Jim Stärk, Vidar Vang, Real Ones og så videre.) Bergensselskapet New Records følger opp denne bølgen med Sergeant Petters og plateselskapets debutalbum, fint og fyldig produsert og innspilt i Gjøa studio (Sondre Lerche, Stockhaus, Nathalie Nordnes og Tweeterfriendly Music).

Sergeant Petter, eller Petter Folkedal, har sett mot Amerika, mot country– og singer–songwriter–tradisjonen. Fra Bergen blir utsikten vestover sperret av de britiske øyer, med Beatles og nyere britpop–band. Resultatet er en samling fine poplåter med et mangfold av musikalske grep, avstikkere til funk og elektronika, og banjo. Mengder av banjo. Det finnes sanger her som kunne vært på et Travis–album, og låter som kunne sneket seg med på en Wilco–plate.

Likevel finnes det ingen hit. Ingen klar radiolåt. Da får en heller se på helheten, og se at Sergeant Petter har laget en plate som kanskje ikke overrasker, men som med fortjeneste lar seg lytte til.