New York–fødte Martin Scorsese har mang en gang valgt hjembyen som åsted for handlingen i sine filmer. Gangs of New York er riktignok innspilt i Romas cinecittà, men foregår i distriktet Five points på nedre Manhattan på midten av 1800–tallet, der særdeles blodig bandekrig, korrupte politikere og politimenn med lyssky biinntekter preger gatebildet. Til dette kaoset kommer den unge Amsterdam Vallon (Leonardo DiCaprio) for å hevne drapet på sin far, den irske presten som ble drept i et oppgjør med the Natives, banden som forsøker å presse ut de irske immigrantene som strømmer til området.

Gangs of New York er Scorseses hjertebarn og et prosjekt som etter sigende har ligget på tegnebrettet i 30 år, et potensielt farlig utgangspunkt for et verk.

Skuespillerprestasjonene er jevnt over gode, og Daniel Day–Lewis\' tolkning av Natives–lederen Bill «the Butcher» Cutting er til tider glitrende. Og jo da, den holder deg i jerngrep fra første bilde ruller over skjermen til den er over to timer og 44 minutter senere. Men det skyldes ene og alene den brutale volden og blodutgytelsene.

Likevel forblir karakterene kun aktører i et stort kostymeball du føler at ikke angår deg. Verken den obligatoriske kjærlighetshistorien eller sviket hovedpersonen opplever kan røre selv den mest sensitive tilskuer. Og jeg har ikke ord for hvor lei jeg er av å høre DiCaprios stemme på voice over med til tider latterlig banale metaforer, en retorikk som kun kan appellere til enkle, patriotiske amerikanske sjeler.