Upland

Jester Records

Her snakker vi computergenerert nerdemusikk. Jeg satt på postkontoret med Upland på full guffe i hodetelefonene og ventet. Ved siden av meg satt ei lita jente og moren hennes.

«Mamma, hva kommer ut av hodet til mannen?»

«Jeg vet ikke, tror det er musikk.»

Med andre ord: litt utenfor allfarvei.

Dette er den første utgivelsen til dette enmannsensemblet fra Oslo, og det er ikke tvil om at vi her har med en svært fingernem herre å gjøre. Lydbildet er delikat, rytmene er innfløkte. Heldigvis bevares roen, og slik styrer vi unna problemet med at for mye skjer samtidig. Stemningen er mørk og tung, et resultat av en konsistent timbral palett som er fiksert rundt syntetisk perkusjon og svevende romlyder. Låtene er jevnt over velskrevne. På perkusjonssiden er asymmetri regelen snarere enn unntaket. Desto mer virkningsfullt blir det når låta med mest schlägerpotensial, «Block» setter i gang med sin delelige rytmikk. Da får jeg skikkelig fot.

Som et forvarsel om hva som skal komme er dette vel og bra, selv om skiva er altfor kort, et skikkelig døvt problem for musikk som konvergerer så langsomt som denne typen elektronika.

Men hainn Tykje ta dæ, mister Upland, for at dette ikke høres mindre ut som Autechre! Jeg forlanger at den neste utgivelsen blir preget av en mer veldefinert identitet.