Rune Borvik

Fia Mia 4

Forresten

Fia Mia er den tøffeste jenta jeg har lest om. Hun er Pippi Langstrømpe på speed, 15 år etterpå. En sånn sexy-raddis, der meningen med livet er å drikke, pule, spille litt i band, spille ned spillegjeld og ellers bare ha det kult.

Er Fia Mia troverdig? Nei.

Skal hun være det? Kanskje ikke.

I fire album har Rune Borvik skrevet om og tegnet sin rødhårete heltinne, der hun for det meste har løpt fra tabbe til tabbe. Tegnestilen hans er blitt mye bedre siden

Fia Mia 3, der særlig løpesekvensene (Fia Mia løper mye) ikke ble riktig proposjonert. Dessuten liker jeg virkelig de store sad dog-øynene Borvik plasserer på hippe folk i storbyen.

Denne gangen er også historien bedre enn tidligere. Ikke takket være Fia Mia, men hennes noe mer klomsete venn Knut Q. Det er alltid morsommere å lese om anti-helter enn om de perfekte. Ikke det at Fia Mia har et særlig misunnelsesverdig liv, men Borvik gir henne ingen svakheter. Hun er jenta som juler opp bandet til pulekompisen, banner, rister litt på dreadsa og rocker videre.

Perfekt.

Kjedelig.

Knut Q derimot ... Han prøver hardt. Med en stor ring i øret henger han på konsertene til Fia Mia. På veien hjem blir han plukket opp av en jente. Han blir med henne og klarer nesten å pushe henne til å pule. Men bare nesten, han får fyken like etter han har satt gummien på.

Det er her Borviks har sitt komiske potensial. Ikke hos jernkvinnen Fia Mia, men hos den mer keitete, men-å-som-vi-kjenner-oss-igjen- Knut Q. Så jeg håper virkelig at neste gang blir Fia Mia en bifigur i Knut Qs verden.