Virkelighetens ørken – Artikler om den globale kapitalismens maskineri

Gyldendal (240 s.)

Sloveneren Slavoj Zizek har det siste tiåret markert seg som en av de viktigste venstreintellektuelle stemmene i Europa. Nå er han aktuell med ny artikkelsamling på norsk.

Venstresiden tar feil i sine analyser av den globale kapitalismen, og har mistet troen på et alternativ til en global kapitalsime som politisk prosjekt. Dette er den gjennomgående tonen når Zizek utfordrer den ene myten etter den andre i den vestlige sosial–liberale offentligheten.

Virkelighetens ørken ... innledes med et forslag om at frigjøring kan finne sted når subjektet inntar både offerets og overgriperens rolle. Som når Norton i Fight Club slår seg selv til blods foran sjefen sin. Men denne ekstreme løsningen er selvfølgelig uholdbar i lengden. Også stalinismens perversjoner og Jugoslavias sammenbrudd viser en smertelig mangel på alternativene til den globale kapitalismen, ifølge Zizek.

Det er like naturlig for Zizek å bruke eksempler fra Fight Club eller Matrix som å referere til Åndens fenomenologi eller Nietzsche. Dette er svært elegant, men vanskeliggjør lesingen for den som ikke kjenner alle referansene. Spesielt er vektleggingen av Lacans psykoanalyse uvant i norsk sammenheng. Fremstillingene skjemmes noe av at enkeltpoeng gjentas, og Zizek er mer levende og polemisk enn stringent og konsistent. Han hopper raskt fra et nivå til et annet. Veien er tilsynelatende kort fra Hegel via Radovan Karadzic til Nietzche og Lacan.

Virkelighetens ørken ... er likevel ikke trist lesning. Det er en aktuell artikkelsamling som tar opp Tsjetsjenia, Gulfkrigen og 11. september, og gir nye fortolkninger av disse begivenhetene. Zizek avviser både postmodernistenes vektlegging av språk og symboler og venstresidens manglende analyse av den globale kapitalismens funksjonsmåte med skarp penn og syrlig presisjon.