Resound

Port Azur/Tuba

Jeg hater bergensere. Hver eneste en av dem. De er uten unntak en gjeng med oppblåste, sosiopatiske duster. Men jeg skifter til de ekstra objektive brillene, og klarer å bli sjarmert når Ugress setter av gårde med en slags remake av temaet til den gamle Spiderman–tv–serien. Jeg begynner å tenke på Paul Hardcastle. Husker du hans «19» fra 1986 eller noe sånt? Jeg ble voldsomt betatt den gang. Han gjorde så mye rart, det var samples av taler og fra filmer og av trompetfanfarer, det var rare synthlyder og merksnodige loops. Gøy, nytt, men uhørbart i lengden.

Ugress har kokt sammen en knippe breakbeats, samplet tale fra filmer, lagt på et tema her og noen harmonier der. Det lukter synth, det lukter pc, det lukter gutterom, bortsatt fra Therese Vadems vokale bidrag på tre låter. Det låter helt ålreit, hele tiden nesten fengende. Men det blir aldri like spennende som Paul Hardcastle. Talesnuttene, som for så vidt er fiffig modulert og sydd inn rytmisk, blir bare babbel, rytmeloopene er brukbare, men hørt før. Og vi har hørt fløytesoloer gå over elektronikalandskap så mye stiligere så veldig mange ganger.

Til syvende og sist er det rett og slett ingen låter som klarer og bryte ut av en lang statisk strøm av kafémuzak. Dette er kjedelig, intetsigende og utdatert. Jeg hater fortsatt bergensere, og det planlegger jeg å fortsette med. Bergensbølge my ass.