Today I Cannot Hear Music

Honeymilk Records

Å beskrive musikk som en miks er ofte feigt og lettvint. I Wunderkammers tilfelle er det nødvendig. Tenk deg Kaizers. Trekk fra Bob Hund. Legg til Elvis Costello. Trekk fra tøff i trynet–faktor og pøs virtuost på med østeuropeisk korpsmusikk à la Underground og den for tiden politisk ukorrekte klezmermusikken. Og – sag!

Kaizers er party. Wunderkammer ikke. (Så lenge du ikke ser dem live.) Noen deler av miksen er mer fremtredende enn andre. Blant annet filmregissør Pål Jackmans vokale likhet med Elvis Costello. Men der Costello med åra har blitt flink og distansert, har Jackman beholdt ung–mann–med–pinsler–røsten.

Tekstene har Jackman denne gang hentet fra Edgar Allen Poe, Dylan Thomas og Weyntraub, i tillegg til et par han har skrevet selv. Personlig skulle jeg gjerne hørt flere låter som «Smertens Sang», der han synger selvskrevet på dialekt, men likevel er det påfallende hvor godt han får Poe og Thomas til å høres ut som rock–lyrikk.

Når plata er over og rulleteksten uteblir, kan du stille deg spørsmålet, har ikke Jackman nok å ta seg til? Gjør han dette fordi det er gøy? Kan hende. Men flere av låtene på Today I cannot Hear Music høres faktisk helt nødvendige ut.