Serpentine (ep)

Stickman Records/Colombia

Jeg vet ikke om jeg smilte eller om jeg bare følte at jeg smilte. Jeg vet i alle fall at jeg tenkte, da jeg satte på Motorpsychos Serpentine, at nå har de blitt voksne. Og nei, det er ikke i overført betydning.

For når Snah synger i tittel– og åpningssporet låter det mer enn noen gang som når pappa synger godnattsang. Skjørt, på grensen av hvor høyt den mørke stemmen kan gå. Og når Bent får slippe til i sin gamle rolle som ledende vokalist i supersingalongen «Snafu», er det til jubelropene «Shalallalalla» over et gitarspor som på lystgass. Å, som jeg savner urokråkene som forsvant inn i halvtimelange psykedeliaer, men følger langspilleren opp med like forstummende vakker poprock, skal jeg likevel være den første til å tørke en tåre fra øyekroken og si:

Ja gutter, nå har dere likevel blitt voksne. Og sånn måtte det bli.