Morten Bøås og Karin Dokken

Internasjonal politikk og utenrikspolitikk i Afrika sør for Sahara

Universitetsforlaget (172 s.)

Etter blodbadet i Rwanda og krigene i Kongo, Angola, Sierra Leone, Somalia og Sudan overskygges Afrikas politiske virkelighet av bloddryppende fortellinger om rovmord og voldtekt. Grove forenklinger og fagbøker om Afrika handler bare om bistand; afrikanske aktørers betydning er glemt, hevdes det i Internasjonal politikk og utenrikspolitikk i Afrika sør for Sahara. Samtidig harmonerer vestlig teori dårlig med afrikansk virkelighet. Behov for nye teorier er åpenbart, og Morten Bøås og Karin Dokken fra Institutt for Statsvitenskap forsøker etter beste evne å fylle nisjen.

Etter å ha beskrevet dagens forhold mellom de afrikanske statene og de tidligere koloniherrer, viser forfatterne hvordan den politiske dynamikken i konfliktfylte regioner påvirkes av at statene i Afrika er sterke og svake på samme tid: Mange regimer sitter trygt i tiår, og statsgrensene forblir intakte, men sentralmakten har sjeldent full kontroll over alle avkroker. Dette gir rom for lyssky virksomhet på tvers av landegrensene. På den måten skapes regionale prosesser som blant annet forklarer hvorfor så mange parter er involvert i konfliktene i Kongo og Sierra Leone.

Synd er det at språket tidvis er klønete og eksemplene som brukes er gamle. Det reflekteres for eksempel ikke nok over hva en felles europeisk valuta betyr for forholdet mellom Europa og Afrika. Forfatterne begår en alvorlig feil når de påstår at Afrika har mistet all betydning internasjonalt etter den kalde krigens slutt uten å nevne 11. september med et ord: Det er blitt tydelig at en statskollaps i en del av verden kan føre til dødelige terrorangrep i en annen. Den gjenværende stormakten vil føle seg tvunget til igjen å engasjere seg i afrikansk politikk. Kanskje allerede i neste fase av krigen mot terror.