Apollo

Mine damer og herrer

Universal music

I den greske gudeverdenen var det ingen det sto mer glans av enn Apollo, musikkens, diktekunstens, og spådommens gud. Jonas «Apollo» Forsang Moxnes debutalbum Mine damer og herrer avliver denne myten en gang for alle.

Norsk media har lenge lansert Apollo som «han som skal bringe norsk hip hop et skritt videre», det er derfor skuffende å se at skrittet går bakover og ikke fremover.

Mine damer og herrer er en samling med banale tekster akkompagnert av komponisten Kakemonsterets forutsigbare komp. Nesten alle tekstene handler om Apollo selv, og i lengden blir det et forferdelig kjedelig tema. Stor selvtillit er ikke noe nytt innenfor bransjen, men når det ikke blir kombinert med selvinnsikt og humor krasjer man med månen man prøver å erobre. Et godt eksempel er åpningssporet «Kom med meg» med sin gnåling om at «de vil ha en bit av meg».

Verst blir det når han prøver å blande politisk engasjement inn i de dårlige rimene: ung skutt i Genova, vi må sloss/ for politi holder våpnene, politi er staten, og staten oss/men makta ekke vår lenger, makta er penger.

Det eneste lyspunktet er «hvite netter» som ble gitt ut som singel allerede i høst. Med et komp som er et kakemonster verdig kommer Apollo nesten opp på sitt gamle nivå.

Universal har lenge prøvd å gjøre den tidligere undertøymodellen til Norges første hip hop stjerne, i stede er de i ferd med å ta livet av den talentfulle ordspikkeren og eminente konsertartisten. Når han poserer over tolv bilder med jegersåmystiskogkjekk–blikk gjør han nettopp det han er så redd for: han selger seg ut.