Silver

Riot 1–2–3

Virgin

– Jævla fett, roper Andreas.

Han danser mens han står på en stol. Vi hører på den nye plata til Silver.

– Låta «Riot 1–2–3» er en killer. Den sparker ræv, sier Andreas og illustrerer med et spark i luften.

– Skitten bakgårdsrock, det minner om New York Dolls. Energisk musikk med massive gitariff, fastslår Andreas.

Når vi spiller «No Satisfaction» får han derimot bekymrede rynker i pannen.

– Nei, dette liker jeg ikke. Det blir for harry. Litt for mye TRBNGR, sier han og folder hendene.

Vi hører plata en gang til.

– Øl!

– Øl?

– De fleste sangene fungerer best i kombinasjon med øl, sier Andreas.

Han veiver med en colaflaske.

– Disse folkene er vanvittig opptatt av troverdighet. Og det har de. Men jeg føler likevel at det går litt på bekostning av innholdet. Det blir mye form og for lite innhold liksom, sier Andreas.

Han illustrerer med en tom colaflaske.

– Likevel er jeg litt redd for å høres ut som Håkon Moslet. Denne typen rock skal ikke høres nyskapende ut, og det blir derfor feil å kritisere den for å være det den skal være.

Han ser ned i gulvet.

– Jeg tror jeg begynner å bli litt for gammel og kritisk. Tross alt er dette bra rockemusikk med trøkk, og jeg vil ikke analysere det i hjel.

– Men ville du kjøpt skiva?

– Nei, til det blir den alt for forutsigbar og kanskje litt kjedelig. Jeg har hørt for mange like Oslorock–band i det siste. Men jeg ønsker absolutt plata velkommen, spesielt sammen med øl, sier Andreas.