Eirik Ingebrigtsen

Vesen roman

Oktober (205 s.)

Etnologistudenten Greger finner ut at han må ha en pause fra studiene og hjembygda etter å ha blitt forlatt av kjæresten Ylva. Han setter seg i bilen for å reise, for å «dra Greger ut av Greger sjølv, dra Greger vekk frå Ylva». Vi følger ham på flukten fra savnet, på jakten etter nye inntrykk og opplevelser.

I likhet med Greger er også ordene i Vesen på flukt. De slår følge med hovedpersonen; flytende, monotont, søkende avløser setningene hverandre. Språket driver leseren inn i den samme ensidig rullende bevegelsen Greger selv er en del av. En strøm av ord, en stadig fortsettelse. I begynnelsen av boken føres vi også gjennom vekslinger mellom fortid og nåtid, alltid like flytende umerkelig lar vi oss gli frem og tilbake.

I hoveddelen av Vesen hører vi ikke noe om Ylva og bruddet med henne. I stedet skildres Gregers reise, menneskene han møter og situasjonene som oppstår. Ingebrigtsens styrke er øyeblikksskildringene, han makter å konsentrere seg om de små detaljene som skal til for å skape en bestemt stemning, før han lar den renne over i en ny. Dersom forfatterens ønske var å få frem ømheten, sårheten hos leseren, måtte han ha fortalt mer om den gode tiden med Ylva, hva det gjør vondt å savne. Ylvas navn alene er ikke nok for å kunne leve seg inn i tapet av henne. Gregers opplevelser og personene han møter fremstår nå som litt uengasjerende og fremmede.

Hovedpersonen Greger forblir også litt fremmed. Det er lett å dra kjensel på stemningene og situasjonene som formidles gjennom ham, men hvem er Greger egentlig? Han fremstår som en «kunne–vært–hvem–som–helst», en udefinert figur, et vesen leseren ikke kommer inn på. Dette forsterker den tomme, uengasjerende følelsen vi får av ikke å vite mer om Ylva.

Ved å skildre løsrevne hendelser og personer på en distansert måte frembringer Ingebrigtsen den likegyldige følelsen Greger opplever også hos leseren. Det er en vanskelig oppgave å frembringe den tomme, meningsløse følelsen etter et brudd og samtidig gjøre leseren fornøyd. Ingebrigtsen klarer det ikke helt.