KONKURRANSEFORTRINN: Knut Aarbakke representerer 155 000 arbeidstakere med høyere utdanning. Han mener Norge har et konkurransefortrinn overfor utlandet ved at vi har billig akademisk arbeidskraft.

– Flere studenter, ikke færre

Sosiologiprofessor Ottar Brox’ utspill om at for mange tar høyere utdanning, vekker kraftige motreaksjoner. Leder for Akademikerne mener påstandene er tatt ut av løse lufta.

«Utdanning er det viktigste virkemiddelet vi har for sosial utjevning.» Knut Aarbakke, leder for Akademikerne

Knut Aarbakke er leder for Akademikerne og representerer 155 000 arbeidstakere med mastergrader. Han reagerer kraftig på denne analysen.

– Brox bommer totalt! Påstandene hans er ikke forskningsbaserte, sier Aarbakke.

– Påstander uten belegg

Brox mener blant annet at etterspørselen etter utdannet arbeidskraft umulig kan fange opp den stadig økende studentmassen, og at dette vil føre til arbeidsledighet.

Aarbakke mener behovet for høyere utdanning tvert imot er økende, både innen helse, offentlig administrasjon og i det private næringslivet.

– Flere oppgaver krever akademisk kompetanse i et stadig mer komplekst samfunn. Å bygge ned kapasiteten i utdanningssektoren vil være å gå baklengs inn i framtida, sier Aarbakke.

Han referer til de såkalte Kandidatundersøkelsene, som viser at nyutdannede raskt finner relevante jobber.

– Arbeidsmarkedet absorberer de nyutdannede, som det ifølge Brox er for mange av, sier Aarbakke.

Han framhever også at en mastergrad har en viktig signaleffekt overfor arbeidsgivere.

– Høy utdannelse viser at kandidatene har særskilt gode læringsevner. Bedriftene ansetter ikke disse av godhet overfor stakkars studenter, sier Aarbakke.

Sosial utjevning

På 70-tallet var Ottar Brox stortingsrepresentant for SV, og markant kritiker av industrialisering. Nå går han til angrep på det han mener er et overforbruk av utdanning. Aarbakke setter spørsmåltegn ved formålet til Brox’ siste framstøt.

– Jeg lurer litt på hva som er Brox’ agenda her. Han går til angrep på kunnskapsrevolusjonen, men hva slags samfunn ønsker han seg, egentlig? spør Aarbakke.

Lederen av Akademikerne mener at dersom færre får ta høyere utdanning, vil dette øke forskjellene i samfunnet.

– Utdanning er det viktigste virkemiddelet vi har for sosial utjevning. Vi må øke volumet av de som tar høyere utdanning, ikke redusere det, sier Aarbakke.

– Utdanning har egenverdi

Inga Bostad er prorektor ved Universitetet i Oslo, landets største utdanningsinstitusjon. Hun forsvarer det høye utdanningsnivået vi har i samfunnet.

– Arbeidslivet har utviklet seg, og det er et økende behov for forståelse innen teknologi, språk og samfunn, sier Bostad.

Brox hevder det ville være samfunnsøkonomisk effektivt om folk tilegner seg kompetanse i arbeidslivet framfor gjennom lange akademiske studier. Bostad er derimot ikke bekymret for at UiO sløser med samfunnets ressurser.

– Høyere utdanning har en verdi i seg selv for den enkelte student. Gjennom akademisk dannelse får man en bedre forståelse for samfunnet. Det er viktig at studenter får tid til å lære seg vitenskapelig tenkemåte, sier Bostad.

Prorektoren forsikrer at UiO ikke vil imøtekomme Brox’ utspill med å redusere studentantallet. Hun avviser også at UiO bidrar til at studenter tar utdanning kun fordi den er tilgjengelig.

– Det er ikke sånn at vi bare sier «Hei, kom til oss, her får du gratis utdanning».

Annonse

3 kommentarer

Tom Sørvik og Nordvik

Kandidatundersøkelsene er ikke forskningsbaserte heller. Svarprosenten er bare på 55%. Tror noen at de som sliter på arbeidsmarkedet orker å sitte og fylle ut dette?

Kynikermann

Problemet er jo bare det at det er altfor mange som tar generell studiekompetanse og at det er for få som tar realfags- og økonomiutdanning, som jo er det vi trenger for framtidens arbeidsmarked! Gjør studiespesialisering til en knallhard elitelinje i realfag og økonomiske fag og gi status til ufaglært arbeid. Det er det vi trenger.

Nick

Har lest statistikk på at økonomi er det flest studerer i dag, så der tar du litt feil, skal se om jeg finner link. Men det er helt klart manko på folk som tar realfagsutdanning.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i akademia

Oppdrag: mislykket

Nesten all forskning på Afghanistan-krigen er oppdragsforskning for norske myndigheter. – Forskningen er for opptatt av norske forhold, sier Afghanistan-forsker Ståle Ulriksen

– Driver ikke med innavl

Prorektor Inga Bostad avviser kritikken om akademisk innavl på UiO. Hun får støtte fra BI-forsker.

Faglig forstoppelse

Norske universiteter ansetter sine egne doktorgradsstipendiater som forskere. – Konkurransen om stillingene er rigget, sier UiO-professor Kristian Gundersen.

Ønsker yngrebølgen velkommen

Flere skal inn i høyere utdanning, bachleorgraden skal tydeliggjøres for arbeidslivet og det skal investeres i kunnskapsformuen vår. Tora har talt.

Tror utdanningsbobla sprekker

Ikke alle er enige i at jo mer, jo bedre burde være et mantra for høyere udanning. Nå tar flere til orde for kortere studieløp.

– Flere studenter, ikke færre

Sosiologiprofessor Ottar Brox’ utspill om at for mange tar høyere utdanning, vekker kraftige motreaksjoner. Leder for Akademikerne mener påstandene er tatt ut av løse lufta.

Advarer mot overutdanning

Sosiologiprofessor Ottar Brox mener altfor mange tar høyere utdanning. Konsekvensene er svekket studiekvalitet og store økonomiske kostnader for samfunnet.

Innbitt konflikt om boikott

Ei rekkje universitets- og høgskuletilsette har skrive under på at dei vil gjennomføre akademisk boikott av Israel. Leiinga ved UiO tek fullstendig avstand frå initiativet.

Derfor vil de bli universitet

Et flertall av Norges høgskoler har ambisjoner om universitetsstatus. Større selvstyre, lokal prestisje og press fra andre høgskoler er sentrale årsaker.

Halvparten av studentene vil ha forskerstilling etter utdanningen

Men plassene blir okkupert av aldrende akademikere.


Flere saker fra akademia »